Artikler
Hvordan kan fremtidens hårtransplantasjon se ut?
Teknologiske fremskritt innen hårtransplantasjoner skjer stadig. Alt fra robotkirurgi til kloning har dukket opp som aktuelle alternativer i feltet. Selv om flertallet av disse vitenskapene er spekulative, har de et stort potensial.
Les videre for å lære hvordan fremtidige hårtransplantasjoner kan se ut.
Robotkirurgi
Robotkirurgi er ikke like futuristisk som kloning og genterapi. ARTAS er navnet på et robotsystem som i dag kan utføre uttrekking og innsetting av hårsekker – helt automatisk.
Systemet er en automatisert metode som bruker spesialisert teknologi for å utføre hårtransplantasjonen. Teknisk sett er ARTAS ikke en kirurgisk prosedyre og anses som minimalt invasiv.
Systemet krever ikke kirurgisk fjerning av et donorområde (FUT) eller ferdigheten til en spesialist som trekker ut og implanterer individuelle hårsekkgrupperfor hånd. Hele prosessen – fra konsultasjon til innsetting av hårsekkene – utføres ved hjelp av ARTAS.
Prosessen
Under konsultasjonen lager ARTAS en simulering av hvordan hårfestet ditt vil se ut etter operasjonen. Systemet skanner deretter hodebunnen din. Gjennom et innebygd kamerasystem og algoritmisk programvare kan ARTAS identifisere hårsekkgruppene som egner seg for transplantasjon.
Den sofistikerte teknologien beregner også posisjonen til håret og hodet hvert 20. millisekund for å sikre optimal presisjon. Etter at ekstraksjonen er fullført, bruker ARTAS simuleringene den opprettet under konsultasjonen for å plassere hårsekkene i mottakerområdet.
I teorien reduserer ARTAS risikoen for menneskelige feil og forbedrer presisjonen i prosedyren. At uttrekking og plassering blir mer presis fører også til en forkortet tilhelingsprosess og mindre arrdannelse.
Når det er sagt, er systemet fortsatt i utviklingsfasen. Det kreves et team av utdannede kirurger for å sikre at arbeidet utføres riktig og at resultatet er 100 % naturlig. Dermed er ARTAS en langsommere prosess med høyere kostnad enn en manuell prosedyre.
Alle mennesker er forskjellige og teknologi kan ikke erstatte hvordan et menneskesinn håndterer potensielle problemer som kan oppstå.
Genterapi
Gjennom genterapi kunne man teoretisk sett introdusere nytt DNA til en hårcelle. På denne måten håper man å kunne hindre at cellen blir påvirket av DHT (dihydrotestosteron).
DHT er et steroidhormon som er avgjørende for at kropps- og ansiktshår skal vokse hos menn. DHT reduserer derimot hårsekkene senere i livet, noe som igjen fører til hårtap.
Forskere har oppdaget at et gen kalt WNT har en regenererende evne. WNT er involvert i sårhelingsprosessen. Manipulering av nevnte gen har lyktes i å stimulere dannelsen av «ny» hud som har samme egenskaper (f.eks. hårsekker, kjertler, utseende) som normal hud.
Tanken er at en introduksjon av dette genet i hårceller kan skape nye hårsekker i ønsket område. Alternativt kan det skape motstand i hårsekkene som har blitt eller vil bli påvirket av DHT.
Kloning
Kloning er en avansert teknologi som har vært snakket om i alt fra filmer til andre medier i lang tid. Vi har imidlertid gjort store fremskritt på dette området de siste årene. Teorien det er snakk om er basert på å kunne reprodusere celler i et laboratoriemiljø.
Når det kommer til «hårkloning» er ideen den samme – man isolerer en gruppe hårceller og reproduserer dem i et laboratorium. De vil da bli overført til overflaten til personen der du ønsker å skape ny hårvekst.
På stedet vil cellen naturlig dele seg og dermed produsere nye hårsekker som igjen genererer hår. Forskning har funnet at en enkelt transplantasjon med denne metoden har vært i stand til å produsere flere tusen nye hår.
Imidlertid gjenstår en rekke problemer innenfor denne for tiden teoretiske teknologien. Vi må innse at vi har flere år med forskning foran oss før denne teknologien i det hele tatt vil være anvendelig, og flere år før den blir akseptabel i medisin, sikkerhet og kliniske formål.