Hva er hår laget av? Hår består av tre lag: medulla, cortex og cuticula. Medulla finnes i noen hårstrå og fungerer som en støttende struktur, cortex utgjør den største delen av håret og inneholder både keratin og pigment, som er der hårets styrke og farge ligger. Det ytterste laget, cuticula, består av tynne, flate celler som fungerer som et beskyttende skall og bidrar til å holde på fuktigheten og beskytte håret mot slitasje.

Hvert hårstrå vokser fra en hårsekk, også kalt en hårsekk, som omgir hårrøttene. Det er her selve veksten finner sted. Selv om håret er dødt når det forlater hårsekken, uten blodårer og nerver, er hårsekken en levende struktur som kontrollerer hvor raskt og hvor lenge håret vokser. Hårsekker finnes over hele kroppen og er koblet til talgkjertler som skiller ut talg, et naturlig fett som smører både hår og hud. I overskudd oppfattes håret som fett, og hvis hårsekken blir blokkert eller betent, kan du få inngrodde hår eller follikulitt. Hvor mange hår har du på kroppen? En frisk voksen har omtrent 100 000–150 000 hår på hodet, og totalt omtrent 5 millioner hår på hele kroppen.

Hvordan ser en hårsekk ut?

Hårsekkens struktur er kompleks og består av flere forskjellige deler som samarbeider for å muliggjøre hårvekst. Så hva er hår laget av? Nederst i hårsekken ligger papillen, en stor struktur som består av bindevev og blodårer, og det er her hårskaftet mottar sine ernærings- og vekstsignaler. Over papillen ligger hårmatrisen, hvor celledeling skjer og hvor nye hårceller dannes som presses oppover og keratiniseres, det vil si herdes og danner selve hårskaftet.

Hårskjeden, som igjen er omgitt av rotskjeden, ligger rundt papillen. Rotskjeden er delt inn i to deler: en ytre og en indre rotskjede. Den ytre rotskjeden ser tom ut under et mikroskop, men inneholder kubiske celler. Den indre rotskjeden består av tre lag: Henles lag, Huxleys lag og den indre kutikulaen, som bidrar til å forme og styre hårskaftets vekst.

Ved siden av den ytre rotskjeden ligger bulgen, en spesielt viktig del som inneholder stamceller. Disse stamcellene kan ikke bare fornye cellene i hårsekken, men også spille en viktig rolle i hudens helingsprosess etter skade. Bulen er plassert ved festepunktet til arrector pili-muskelen, den lille muskelen som lar håret reise seg (f.eks. når det er kaldt eller redd).

Sammen utgjør disse strukturene hårets struktur og kontrollerer dets livssyklus, vekst og kvalitet. Det er nettopp lidelser i disse delene som ofte ligger bak hårtap eller hodebunnssykdommer.

Hårets ulike vekstfaser – hva er hår?

Hårets livssyklus består av fire hovedfaser: en aktiv vekstfase (anagen), en kort overgangsfase (katagen), en hvilefase (telogen) og til slutt en fase der håret faller av (eksogen). Disse fasene skjer asynkront, noe som betyr at forskjellige hårstrå på hodet er i forskjellige faser samtidig, og det er derfor vi ikke mister alt håret på en gang.

Anagen vekstfase – når håret vokser aktivt

Anagenfasen er hårets vekstfase og kan vare alt fra to til syv år, avhengig av genetikk. I denne fasen vokser hårskaftet aktivt, og omtrent 85–90 % av alle hårstråene på hodet er i denne fasen. Veksten skjer i hårsekken der cellene deler seg raskt, noe som får hårskaftet til å vokse lenger. Hvor lenge håret forblir i anagenfasen bestemmer hvor lenge det kan vokse. Personer med en lang anagenfase kan ha veldig langt hår, mens de med en kortere fase når en tidligere naturlig «maksimal lengde».

Katagen overgangsfase – håret forbereder seg på hvile

Etter vekst går håret inn i katagenfasen, som er en kort mellomfase der håret begynner å løsne seg fra næringsforsyningen i hårsekken. Dette skjer ved å begrense blodtilførselen til papillen og opphøre celledelingen. Hårsekken krymper, og håret forbereder seg på å forlate huden. Denne fasen varer vanligvis noen uker til et par måneder, men med alderen kan katagenfasen forlenges, noe som bidrar til langsommere hårvekst og at håret raskere når en hviletilstand.

Telogen hvilefase – veksten stopper

I telogenfasen har håret helt sluttet å vokse og forblir i huden uten noen aktiv funksjon. I denne perioden får ikke håret blodtilførsel, men det forblir fortsatt i hårsekken. Samtidig forberedes et nytt hårstrå til å begynne å vokse i den samme hårsekken.

Eksogen hårtapfase – når håret faller av naturlig

Til slutt går håret inn i den eksogene fasen, hårtapfasen. Her frigjøres det gamle, sovende håret fra hårsekken og faller av, ofte uten at du merker det. Det er helt normalt å miste mellom 50 og 100 hår per dag, ettersom de erstattes av nye hår som allerede har begynt å vokse i samme hårsekk. Etter den eksogene fasen går hårsekken tilbake til anagenfasen, og livssyklusen begynner på nytt.

Hvorfor krymper hårsekkene?

Hårsekker er dynamiske og sensitive strukturer som påvirkes av både interne og eksterne faktorer. Når en hårsekk krymper, en prosess som kalles miniatyrisering, begynner den å produsere tynnere, svakere og kortere hår. Denne endringen skjer ofte gradvis og kan knyttes til genetisk predisposisjon, hormonelle endringer eller aldring. En vanlig årsak til hårsekkkrymping er økte nivåer av hormonet DHT (dihydrotestosteron), som hos genetisk mottakelige individer binder seg til reseptorer i hårsekkene og svekker funksjonen deres.

Hårsekker kan krympe – vanlige årsaker

• Forhøyede nivåer av DHT (dihydrotestosteron)
• Genetisk predisposisjon for hårtap (androgenetisk alopecia)
• Aldring: hårsekkenes vekstkapasitet avtar over tid
• Langvarig stress
• Ernæringsmangler: spesielt jern, sink og vitamin D
• Autoimmune sykdommer
• Vissa läkemedel eller hormonella preventivmedel
• Inflammatoriske tilstander i hodebunnen

Kan hårsekkene stimuleres til å produsere nye hårstrå?

Ja, i mange tilfeller er det mulig å stimulere hårsekkene og fremme ny hårvekst, spesielt hvis hårsekkene fortsatt er levende, men inaktive. Det finnes flere velprøvde behandlinger som er rettet mot hårsekkenes funksjon og vekstmiljø. Disse behandlingene vil ikke gi de samme resultatene hvis håret allerede er dødt.

En av de mest brukte er Minoxidil, en medisin som påføres direkte i hodebunnen. Den virker ved å øke blodstrømmen til hårsekkene, og gi dem mer oksygen og næringsstoffer. En annen populær metode er PRP-behandling, der pasientens eget blod sentrifugeres for å isolere vekstfaktorer. Dette konsentrerte plasmaet injiseres deretter i hodebunnen og kan bidra til å gjenopplive sovende hårsekker, forbedre hårkvaliteten og bremse hårtap.