Hun hadde følt seg dårlig med sine høye bukter siden hun var tenåring og brukte forskjellige triks for å skjule dem. Etter at hun oppdaget at det fantes en hårtransplantasjonsmetode hvor man kunne flytte hårsekker fra et sted til et annet, begynte Camilla seriøst å vurdere om hun skulle gjøre en hårtransplantasjon.
– Problemet mitt har alltid vært at jeg har hatt høye bukter, så jeg lider ikke av hårtap. Det er hårfestetjeg fikk av faren min. Helt siden jeg var tenåring har jeg ønsket at det var noe man kunne gjøre med det, sier Camilla.
Helt siden jeg var tenåring har jeg ønsket at det var noe du kunne gjøre med det
For noen år siden begynte Camilla å lese om hårtransplantasjoner. Da fant hun kun informasjon om en metode som heter Strip-metoden, hvor man tar en bit av huden fra bakhodet og bruker hårsekkene som er i huden. Camilla følte det ble litt for ekstremt for det hun var ute etter. Hun ville unngå å måtte sy i bakhodet og få et arr der. Hun følte at hun måtte tenke en stund på om en hårtransplantasjon var den rette veien å gå for henne.
FUE-metoden var løsningen
– Det tok noen år til før jeg følte at jeg ikke orket mer. Jeg ville bare løse det. Så begynte jeg å lete etter hårtransplantasjoner igjen og da oppdaget jeg at det fantes en annen metode, FUE-metoden. Det var da jeg følte at en hårtransplantasjon kanskje var noe for meg, sier Camilla.
Camilla leste anmeldelser, kikket rundt på flere klinikker og leste kundehistoriene våre. Til slutt var det magefølelsen hun lyttet til. Hun bestilte en konsultasjon og så valgte hun å bestille hårtransplantasjon hos Nordic Hair Clinic.
– Jeg hadde egentlig ikke hatt tid til å bli nervøs dagene før og da jeg dro til Nordic Hair Clinic for å gjøre hårtransplantasjon følte jeg meg bare litt irritabel. Når jeg satt og ventet på venterommet før operasjonen var alt så avslappet rundt så da kjente jeg det også. Det jeg lurte mest på var hvordan narkosenålene ville føles, sier Camilla.
Etter hårtransplantasjonen
– Selve hårtransplantasjonen gikk bra. Det var som jeg ante, at det bare var de første bedøvelsessprøytene som kjentes litt, men så kjente jeg ingenting og bare lå der. Jeg gledet meg bare til å få hårsekker der jeg ikke hadde noen, sier Camilla.
Det første Camilla gjorde da hun kom hjem var å se hvordan det ble. Hun tok noen bilder med mobiltelefonen og sendte dem til venner og familie som visste at hun skulle ha en hårtransplantasjon.
– De syntes det var kult at jeg hadde gjort det. Men mannen min hadde forventet at det skulle se blodigere ut enn det gjorde, for å få store hull etterpå. Så han sa bare: «Vel, det så bare sånn ut. Det var ikke noe spesielt.» Folk synes bare det er kult at teknologien har kommet så langt som den har gjort, at man kan gjøre noe slikt. De var alle glade i meg.
